| Nedlastbare filer: |  |  |
| Kildekode |
Innledning til Kjærlighedens Komedie
ført i pennen av Vigdis Ystad
TILBLIVELSE
Ifølge Jens Braage Halvorsen arbeidet Ibsen i 1858 med ulike dramaplaner – dels det som senere skulle bli til Kongs-Emnerne, dels et drama med emne fra «hans Samtids Liv i Hjemmet» (FU 2, V). Dette samtidsstykket skulle være et prosadrama. Utkastet – eller deler av det – er bevart i form av de første 16 blad. Manuskriptet bærer tittelen «Svanhild, Komedie i tre Akter» og beskriver en handling som i hovedtrekk svarer til begynnelsen i det senere Kjærlighedens Komedie. Halvorsen mener at arbeidet kan ha blitt lagt til side fordi Ibsen fikk problemer med utformingen. I brev av 18. juni 1889 til Halvorsen sier Ibsen selv at han begynte forberedelsene til Kjærlighedens Komedie sommeren 1860. Halvorsen nevner at «Under de vanskeligste ydre Forhold omskrev og færdigskrev Digteren nu i 1862 det saaledes paabegyndte Arbejde» (FU 2, VI).
Året 1862 må ha vært et av Ibsens vanskeligste. Teaterdriften gikk meget dårlig, Ibsens gasje var redusert med 500 spesidaler, og teateret kunne likevel ikke betale ham den lønn han hadde krav på. I april 1862 flyttet familien til en bolig som de leide av losen Peder Olsen i Oslo, Strandgade 33 (senere Bispegaten) ved østre bredd av Akerselven i Gamlebyen (Edvardsen 2003, 67). Dette var et rent slumstrøk.
Den 24. mai ble Ibsen tildelt et stipend på 440 kroner fra universitetets akademiske kollegium for å samle folkeminner (sagn og viser). Han gjennomførte sommeren 1862 en lang fotreise til Sogn og videre nordover til Romsdalen, og kom ikke tilbake til Kristiania før i begynnelsen av august (jf. innledningen til Brand). Det norske Theater i Bergen var nå bankerott, og Ibsen ble sagt opp 1. juni. Heretter hadde han ikke mange forpliktelser – bortsett fra å skrive.
Allerede 29. juni inneholdt Illustreret Nyhedsblad en notis om at bladet ville publisere «et versificeret Nutidsskuespil i 3 Akter af Henr. Ibsen» som nyttårsgave til abonnentene ved årets slutt. Noen tittel på stykket ble ikke nevnt (jf.
Utgivelse
: Ni dager i forveien hadde Ibsen også tegnet kontrakt om utgivelse). Francis Bull mener at Ibsen på dette tidspunkt må ha hatt ferdig en første versjon av skuespillet (HU 4, 133).
Etter hjemkomsten fra Vestlandet har trolig Ibsen nokså omgående tatt fatt på en bearbeidelse av dette utkastet (UBiT Ms Oct. 375), og det ser ut til at arbeidet med de to første aktene gikk forholdsvis raskt. Diktet «Forviklinger», som opprinnelig hørte hjemme i annen akt, utgikk og ble publisert i Illustreret Nyhedsblad 14. september 1862. Det er bevart fem blad erstatningstekst til første akt (jf.
Manuskriptbeskrivelse
). Men nyhetsbladets eier, Jonas Lie, ventet lenge på den tredje akten, og han skal til slutt ha truet Ibsen med at «kommer ikke siste akt nu, så skriver jeg den selv!» (HU 4, 134).
